Solen varmet fortsatt i sør, så vi skyndte oss nedover. Vi kjørte fra kyst til kyst, sov som oftest på Michi no eki (en type rasteplass), og spiste flere onigiris enn jeg kan telle. Etter mange timer på motorveien skimtet vi endelig havet i horisonten. Da vi for første gang dykket under overflaten, var luften kald, men havet varmt som en onsen. Vi surfet små, glassklare bølger og sovnet slitne med smil om munnen.